Hageselskapet + Hagemessen = Sant!

Hageselskapet bør ha sin naturlige plass, godt synlig, på landets største møteplass for hagefolk!

Etter fjorårets hagemesse evaluerte styret i Det Norske Hageselskap deres deltakelse. Konklusjonen ble at ut fra forutsetningene på en liten stand hadde de ansatte i Hageselskapet og frivillige gjort en god jobb, men det var ønskelig med mer plass og større synlighet for Hageselskapet på Hagemessen fremover. 

– Vi har i samtaler med hagefolk opplevd at de tror, noen i alle fall, at det er Hageselskapet som drifter Hagemessen, forteller Henry. – Det er jo egentlig flott, selv om det er aldri så feil. 

Derfor synes vi at Hageselskapet bør ha sin naturlige plass, godt synlig, på landets største møteplass for hagefolk! 

Dette er prosjektleder for Hagemessen, Cecilie Svabø, helt enig i. Hun hilser Henry og Hageselskapet varmt velkommen. – Det er for og med hageentusiaster vi lager denne møteplassen, forklarer hun. – Hageselskapet rommer mange kunnskapsrike entusiaster som gjerne vil dele og bidra med informasjon og kunnskap til andre, så de vil vi gjerne ha med. 

Møt, opplev og lær på Hageselskapets Kunnskapsområde.

Det ble enighet om å etablere Hageselskapets Kunnskapsområde på Hagemessen. 

På et stort område i Hagemessens Inspirasjonshall rigger de opp den velkjente Kunnskapsgaten for frivillige lag og foreninger innen hagefaget. I tillegg kommer en ny Kunnskapsscene hvor man går i dybden på interessante og relevante temaer for hagestell og -trender. På  Kunnskapstorget kan man ta den uformelle praten med Hageselskapets representanter og få råd og tips, samt lære Hageselskapet bedre å kjenne. 

Se hele programmet >>

Styreleder Henry sier at det føles veldig bra. Han viser til Hageselskapets historie hvor deres stifter, Frederik Christian Schübeler, startet en hagemesse allerede i 1852 som han kalte «de norske hage- og landbruksutstillingene». Med et slagord som vi kjenner igjen den dag i dag; «Dyrk verdifullere vekster!»

Hage-redaksjonen synes samarbeidet er spennende og tok en prat med Hageselskapets nye styreleder Henry Tendenes. 

– Hvorfor satser dere så stort på Hagemessen, Henry?

Når vi nå får muligheten til å vise oss på et større område, kan vi få vist bredden i Hageselskapet. Vi vil gjerne at folk kommer innom vårt kunnskapstorg, hvor vi kan fortelle om Hageselskapet over en kopp kaffe og vi kan gi råd om hagestell. 

Når vi også får anledning til å inngå i et samarbeid med andre organisasjoner i en kunnskapsgate og en kunnskapsscene med foredrag med forskjellige tema, ja da er Hageselskapet en naturlig del av dette. 

Om det skulle komme barn innom oss blir vi ekstra glade. Barna er morgendagens voksne, grønne ambassadører og kanskje våre kommende medlemmer. Å snakke med barna og vise hageglede, er det samme som å så et frø som senere skal blomstre.

I kjølvannet av Hagemessen vil vi forhåpentlig oppleve å få flere medlemmer. Jeg tror ikke vi kan måle hvor vellykket vår deltakelse er ved å telle opp nye medlemmer mandagen etter. Å selge et budskap må være målrettet over tid.

– Hva mener du folk bør tenke over når de skal besøke Hagemessen?

Når folk kommer til Hagemessen, er det lett å bli hektet på mangt og mye. 

Så la deg friste, men ha også med deg dine tanker og ønsker om hva du vil oppnå med besøket. Inspirasjon og gode idéer må du ha plass til. Dessuten finner du sikkert plass til noen nye planter som ber om å få bli med deg hjem.

– Hva slags hagetype er du selv, Henry?

Det er ikke så lett å si, men jeg liker utfordringer. Utfordringer for plantenes del. Kan disse overleve i vår hage, tro? 

– Hvor fant du inspirasjonen til å komme i gang? 

Min inspirasjon for å like meg i hagen har kommet gradvis etter 50 år i lag med min kone Tove. Hun peker og jeg spar. I tillegg har min interesse for hage alltid strukket seg langt ut over hagegjerdet. Naturen som sådan har opptatt meg, ikke minst hva den gir av naturlig «medisin» til et godt liv, rekreasjon og inspirasjon til aktivitet. 

Noen vil kjenne meg som et friluftsmenneske. Jeg er kanskje ikke den med flest mil på tur, men mer som tillitsvalgt i friluftsråd, både lokalt, regional og nasjonalt. Opp gjennom årene har det blitt mange møter med politikere og byråkrater på alle nivå om friluftslivets betydning for forebyggende folkehelse. 

Det samme mener jeg i dag. Vi finner friluftsliv og helsegevinst både innenfor og utenfor hagegjerdet. Her passer det godt å minne om Hageselskapets formål som er å fremme hageglede og formidle kunnskap om bærekraftig hagekultur, naturmangfold og grønne omgivelsers positive helseeffekt.

– Hva liker du å gjøre i hagen?

Det som egentlig er vår hage er hyttehagen ved vårt over 100 år gamle hus. Her nyter vi både vår, sommer og høst sammen med barn og barnebarn i alle aldre. Alle skal kunne boltre seg blant busker, trær og blomster uten at verden går under om det skulle skje et uhell med en plante.

Jeg har tidligere nevnt at jeg liker å utfordre plantenes mulighet til å overleve i min hage. Når hagen er i herdighetssone 1 har jeg jo flere muligheter enn mange andre, men også det har sine begrensninger. Det å spa opp nye bed, endre på de vi har eller skifte ut planter som ikke er helt fornøyde, gir mening. Det er en glede å se liljene vokse opp og blir høyere enn meg. At noen ville kaniner satte pris på de samme plantene, har nå ført til at mye må startes på ny.

– Hva er dine 5 beste hagetips?

1. Hver enkelt må gjøre det han eller hun trives mest med. Det trenger ikke være det naboen har. 
2. Varier fargene i hagen, også etter bladverk, da får du fargevariasjon i lang tid. 
3. Kraftige og friske planter trenger næring, og da er kompost, gjerne egenprodusert, gull for plantene i hagen. 
4. Gjødsel trengs også, helst det som er produsert av naturgjødsel. 
5. Dessuten bør enhver hage ha et rikt fugleliv, og da er fuglekasser veldig bra. Dette huslyet gir takknemlige og gode hjelpere som finner mat på plantene, det som vi ikke selv vil ha av skadedyr som lus og andre småkryp. 

– Støtter du norsk produksjon og hvordan?

Når jeg må fornye ting i hagen, liker jeg best det som er norskprodusert. Derfor kjøper jeg hver vår noen hundre små stiklinger, plugger, som jeg vet er fra norske produsenter. Jeg er ikke allergisk mot utenlandske produsenter, og mange løkplanter, f.eks. liljene, er ofte fra andre land. 

Det er altså ikke noen grunn til å tvile! Det Norske Hageselskaps kunnskapsområde blir synlig og lett å finne like innenfor hovedinngangen til den store Inspirasjonshallen på Hagemessen i år. Så stikk innom og slå av en prat med kunnskapsrike og lidenskapelige hagefolk. 

Dersom du er medlem av Hageselskapet får du halv pris på hagebilletten ved å vise gyldig medlemsbevis i døren. 

I tillegg har flere hagelag satt opp organiserte turer fra sine fylker rundt om i landet. Ta kontakt med ditt hagelag for å få mer informasjon og eventuelt bestille plass på turen. 

For de som ønsker å kjøpe Afternoon Tea inkludert inngangsbillett, vil Hageselskapets medlemmer få inkludert en kopp kaffe under messebesøket ved å vise Afternoon Tea-billetten og Medlemsbeviset på arrangørkontoret på messen.

Les mer og book Afternoon Tea >>

Velkommen til Hagemessen 2024!