Stadig flere nordmenn ønsker seg en mer «vill» hage – en hage som glir inn i landskapet rundt, og som gjenspeiler det ekte, norske plantelivet. Men kan vi egentlig bare ta med oss planter fra naturen og plassere dem i hagen?
Basert på artikkelen «Hvilke planter kan vi hente i naturen og plante i vår egen hage?» på forskning.no
En tidlig vårdag står du kanskje der med hagespaden i hånda og blikket vendt mot naturen. Du har gått tur i skogen og lagt merke til bregner som folder seg ut i skyggen, og små blomster som titter frem i veikanten. «Kunne ikke den strutsevingen passe perfekt innerst i bedet hjemme?» tenker du kanskje.
Du er ikke alene. Og botaniker Inger Auestad ved Høgskulen på Vestlandet mener det er fullt mulig å la den «ville» naturen flytte inn i hagen – så lenge vi gjør det på riktig måte.
Naturens egne hageplanter
Det finnes mange flotte, hardføre planter i norsk natur som trives godt i hagen – særlig hvis du gir dem lignende forhold som de er vant til. Noen liker sol og skrinn jord, andre trenger fukt og skygge.
Auestad trekker frem bergknappene – bitterbergknapp og hvitbergknapp – som et eksempel. De små sukkulentene kalles gjerne «Nordens kaktuser» og er perfekte for tørre, solrike områder med stein og berg.
En annen favoritt er strutseving, en elegant bregne som trives i skyggefulle, fuktige hjørner. Den sprer seg villig, og gir et frodig preg til skogshagen.
Og har du et solrikt hjørne? Da kan reinfann, bergmynte (vill oregano) og firkantperikum by på både blomstring, duft og insektsliv hele sommeren.
Ikke ta for mye – og aldri de sjeldne
Men naturen er ingen hagebutikk! Du kan ikke bare grave opp det du vil.
Auestad minner oss om at vi må opptre med varsomhet: «-Ikke grav opp hele tuer, og unngå helt å ta med planter fra verneområder eller sjeldne arter som står på rødlista.»
Heldigvis finnes det apper som Artsorakel, som kan hjelpe deg å identifisere planter – men husk at de ikke alltid er helt presise. Er du i tvil, bør du sjekke med fagfolk eller lokale naturforeninger før du flytter en plante hjem til hagen.
Ikke alt som er vakkert, hører hjemme i hagen
Mange tror de gjør noe bra når de planter vakre lupiner eller syriner – men flere av disse artene er faktisk på svartelisten over fremmede, invaderende arter.
Prydplanter som hagelupin, kanadagullris, og til og med hagevariantene av marikåpe, kan spre seg og fortrenge våre egne, ville planter. Det gjelder også hagearter som opprinnelig ikke er fra Norge, men som trives litt for godt her.
Vil du være en ansvarlig hageeier, bør du velge stedegne arter – det vil si planter som naturlig vokser i ditt område.
En hage med historie
Noe av det vakreste med å hente planter fra naturen, er at hagen får et unikt preg – den blir en forlengelse av landskapet rundt. Kanskje står det en gammel reinfann du tok med fra mormors gårdsvei. Eller en vill stemorsblomst fra barndommens sommereng.
Disse små historiene gir hagen sjel – og gjør hagearbeidet til noe mer enn bare estetikk. Det blir et bidrag til å bevare norsk plantemangfold og de små, lokale økosystemene.
Et grønt råd til slutt
Så neste gang du rusler i skog og mark og lar deg begeistre av det som vokser vilt: Stopp opp, ta bilde, lær plantens navn – og spør deg selv: «Er dette en plante som kan trives i min hage – og som jeg kan gi et godt hjem uten å skade naturen?»
Svaret er ofte ja – så lenge du graver med hjertet og ikke med grådighet.
Følg Hagemessen.no for mer inspirasjon og kunnskap i påvente av vårens vakreste eventyr 10. – 12. april 2026.
Sees på Hagemessen i april neste år!
