Hvordan kan du utnytte skråninger og andre motbakker til din fordel? De fleste hager har et område det er vanskelig å bruke, fordi terrenget heller. Betyr det at det bare er brennesle og bringebærkratt som kan vokse der? Absolutt ikke!
Bjørnhild er redaktør for det nye norske hagebladet Hageguiden og nettstedet Spirea.no. Hun forteller:
– Det er flere fordeler med å bo i en skråning: Utsikten, for det første, og så er det sjelden noe problem med dreneringen. Noen vil også se på det som en fordel at det ikke er plass til at barna kan ha trampoline, sier Bjørnhild, som har brukt de siste årene på å forvandle en bratt skråning til en fin hage med beplanting og uteplasser.
Det er likevel til å stikke under en stol at det kan være utfordrende å lage et fint uterom hvis du bor på en bratt tomt.
Utfordrende betyr imidlertid ikke umulig – det bare krever litt smart planlegging og lure løsninger for å oppnå det du ønsker deg.
Husk gode trapper
En god adkomst er utrolig viktig for å kunne utnytte vanskelige områder. Hvis bruken av området avhenger av at du må klatre ned en bratt sti, vil det i praksis ikke bli brukt.
Det er som regel ikke så vanskelig å snekre en enkel trapp til utendørs bruk, men det gjør underverker for bruken av området. Og det enkle er som oftest det beste: Bygg i tre!
Bygg opphøyde terrassebed
I en skråning vil det ofte være lite jord å dyrke i, slik at du er nødt til å fylle på mer jord for å få planter til å vokse og trives. Det er sjelden en spesielt god idé å bare fylle på med ekstra jord i skråningen – det vil kreve mye jord og dessuten være fare for at det bare forsvinner ved neste regnskyll.
En langt bedre løsning er å lage noen avgrensede dyrkningsbed som du kan plante i. Skal du ha busker eller trær i disse opphøyde bedene, bør jorddybden være minimum 50-80 cm.
Har du grunnfjell under skråningen, er det overraskende enkelt å bygge terrassebed som du forankrer i grunnfjellet. Skaff deg en stor slagdrill og et egnet bor, så er det bare å lage hull og sette ned stolpesko som du bruker som utgangspunkt for byggverket.
På bildet kan du se opphøyde bed som er laget av gamle jernbanesviller – men det går like godt å bygge slik bed av annet solid treverk. Du kan også mure eller støpe terrassene, men det krever at du har kunnskap om den type byggverk. Det enkleste og rimeligste vil være å bygge i tre.
Etter at du har bygget de opphøyde bedene kan du fylle dem med jord. Legg gjerne stein eller lecakuler i bunn for å sikre god drenering. Deretter et lag med duk – bruk en av god kvalitet som holder i mange år.
Skal du fylle sånne store terrasser blir det både dyrt og tungvint å bruke kun sekkejord. I bunnen kan du med fordel legge kvist og gjerne noen råtne trestokker hvis du har. Dette vil hjelpe til med å regulere fuktigheten, i tillegg til at materialene gradvis tilfører næring til jorda etter hvert som de komposteres.
Bruk gjerne også gressklipp, løv, kompost eller annet organisk materiale du måtte ha tilgang til. På toppen fyller du på med jord, helst matjord i bulk eller for eksempel kompostjord fra kommunen. Bruker du torvbasert sekkejord, vil dette synke veldig fort sammen, og du må etterfylle ofte.
Andre løsninger for skråning
Hvis du har en skråning som du bare ønsker at skal holde seg pen, uten mye jobb, kan du plante lettstelte busker. Spirea, buskmure (Potentilla) eller svartsurbær (Aronia) er hardføre og lettstelte busker som får pene blomster. Sørg for at skråningen er mest mulig ugressfri før du planter – dekk eventuelt med duk.
I en tørr skråning med mye stein, kan det være kjempefint med steinbed. Her bruker du planter som trives i tørre, karrige forhold. Stein og berg skal være synlig, og i et steinbed er det som regel lite problemer med ugress.
Tekst: Bjørnhild Fjeld – Alle foto: Tore Fjeld/Spirea.no
